Tariffoppgjør

Tariffoppgjøret er i Norge den revisjon som skjer parallelt eller fortløpende av samtlige overenskomster som regulerer kollektivt avtalte lønns- og arbeidsforhold. I motsetning til et lønnsoppgjør som kan involvere, enkeltansatte, enkeltbedrifter, m.m. forstås med tariffoppgjør utelukkende revisjon av, eller etablering av nye, overenskomster.

15. januar 2014

Hovedretningslinjene
LOs representantskap vedtar hovedretningslinjene for tariffoppgjøret. Vanligvis legger NHO seg på de samme retningslinjene, men dette er ikke nødvendigvis en selvfølge. Det samme gjelder de øvrige hovedsammenslutningenes oppgjørsformer.
Imidlertid vil det være vanskelig for både arbeidsgivere og øvrige arbeidstakerorganisasjoner å komme utenom LOs vedtatte oppgjørsform. LO og LOs forbund går i tråd med frontfagsmodellen alltid først ut i forhandlinger og eventuell mekling, - de danner dermed en mal for resultatet av vårens oppgjør.

Oppgjørsform
Det er normalt tre oppgjørsformer det veksles mellom:
1. Forbundsvise oppgjør: De enkelte fagforbundene stiller selv alle krav innefor rammen av Representantskapets retningslinjer. Det blir forhandlet for hvert enkelt tariffområde med bransjemotparten.
2. Samordnet oppgjør: Det blir ført felles forhandlinger mellom hovedorganisasjonene (for eksempel mellom LO og NHO) med mulighet for forbundsvise tilpasningsforhandlinger. I offentlig sektor er alltid forhandlingene samordnet.
3. Kombinerte oppgjør: Myndighetene går her inn som en tredje part i oppgjøret. En del av de tradisjonelle lønnstillegg, blir erstattet med forskjellige tiltak som skattelettelser, AFP, subsidier, prisreguleringer osv.

Oppsigelse og utløp
Hvor lang tid en overenskomst skal gjelde, står i avtalen. Det vanligste er to år, og utløpsdatoen faller for de fleste overenskomster relativt likt, altså på vårparten i partallsår. Fristen for å si den opp, står også i avtalen. Hvis avtalen ikke blir sagt opp innen fristen, gjelder den videre i ett år av gangen. Dette kalles prolongering. Oppsigelsen av overenskomsten fra de ansattes side fremtvinger forhandlinger med arbeidsgiveren om ny avtale. Det er disse forhandlingene som kalles for tariffoppgjøret.

Forberedelsene
Før partene kan gå til forhandlinger gjør de sine forberedelser. For arbeidstakere som er tilsluttet LO-forbund blir opplegg og krav først diskutert i bedriftsklubber og fagforeninger, deretter i de respektive fagforbund og LO. HK har vanligvis et eget debattopplegg foran tariffoppgjøret hvor alle medlemmer kan sende inn sine prioriteringer. Økonomer, jurister og spesielle utvalg foretar utredninger som danner grunnlag for videre diskusjoner. Deretter blir kravene satt opp og lagt fram for arbeidsgivermotparten.

Forhandlinger
Fagforeningens krav overleveres til arbeidsgiveren og forhandlingsstart avtales. Denne delen er det partene som har full kontroll over. Forhandlingene pågår i realiteten så lenge man vil, eller motsatt så kort den mest utålmodige parten ønsker det. Utfallet kan være en av tre:
1. Partene blir enige om en ny avtale, i så tilfelle er oppgjøret ferdig. I tilfelle uten at Riksmeklingsmannen har vært involvert, og i alle tilfeller uten at staten har opptrådt som tredjepart. 
2. En av partene bryter forhandlingene. . 
3. Partene ble enige om ny avtale, men dette blir i etterkant stemt ned i en uravstemning blant medlemmene på arbeidstakersiden. Dette fører i realiteten alltid til brudd.

Plassoppsigelse
Et brudd i forhandlingene følges altså alltid av en plassoppsigelse. En plassoppsigelse er en kollektiv oppsigelse av fagforeningsmedlemmenes arbeidsavtaler, og er et varsel om at de ansatte er villige til å gå til streik fra en gitt dato, men tidligst fra tariffavtalens utløp. Plassoppsigelse må meldes senest 14 dager før arbeidskamp kan starte, jfr. Arbeidstvistlovens bestemmelser om meklingsfrister.

Mekling
Etter 10 dager med mekling (her er det ikke uvanlig at det er mye ventetid og lite framdrift) kan meklingen «begjæres avsluttet». Dette skjer nesten utelukkende av fagforeningen, som med dette varsler at de ønsker å komme i en situasjon der de kan true med reell streik. En liste over navn på de som faktisk skal ut i streik (evt. lockout) leveres samtidig. Merk at dette skiller seg fra «plassoppsigelsen» som ble levert ti dager før, og som gjerne omfatter alle fagforeningens medlemmer omfattet av overenskomsten.
På dette tidspunktet leveres oversikten over hvem som faktisk vil fratre plassen under en kommende streik, dette er altså plassfratredelsen i motsetning til plassoppsigelsen.

Så følger fire dagers tvungen mekling. Vanligvis foregår hele meklingen i løpet av de to siste dagene. Før midnatt (eller på overtid) siste dag/natt legger meklingsmannen vanligvis fram en skisse for partene med forslag til løsning. Dette kalles gjerne «riksmeklingsmannens skisse». Et annet alternativ er at partene sammen finner fram til en løsning uten meklingsmannens bidrag. Et siste alternativ er at meklingsmannen ikke finner grunn til å legge fram noen skisse, hvilket som oftest betyr at partene selv har valgt å styre mot konflikt.

Konflikt
Hvis partene ikke blir enige ved mekling, og saken ikke bringes inn for lønnsnemnd, blir det åpen konflikt, altså arbeidsstans. Begge partene i arbeidslivet har kampmidler til å presse motstanderne med. Arbeidstakerne kan streike. Det betyr at de legger ned arbeidet. Retten til å streike er en helt grunnleggende rett for de ansatte. Streiken er det mest virksomme kampmidlet som arbeidstakerne har overfor arbeidsgiverne. Arbeidsgivernes sterkeste kampmiddel er retten til å stenge arbeidstakerne ute fra arbeidsplassen. Det kalles lockout. Arbeidstakerne kan blokkere stillingene innen bedrifter hvor det er streik, altså oppfordre folk til ikke å søke arbeid ved disse bedriftene. Arbeidsgiverne kan også bruke blokadevåpenet,
ved å nekte ansettelse av streikende arbeidstakere fra andre bedrifter. Arbeidstakerne kan boikotte en bedrift ved å nekte å være med på å levere varer til bedriften. Disse kampmidlene har ikke vært brukt så ofte i Norge, men det er av vesentlig betydning for den frie forhandlingsretten i arbeidslivet at de er tillatt og kan komme til å bli brukt. Vanligvis ender
en konflikt opp med at meklingsmannen innkaller til ny mekling når det er grunnlag for det. Fører meklingen fram, avsluttes konflikten. Vedtak om lønnsnemnd kan også bli truffet etter at konflikt har pågått en tid, eller hvis konflikten truer liv, helse eller har vesentlige
samfunnsmessige konsekvenser.

Avstemming – ny tariffavtale
En ny tariffavtale kan komme i stand på tre måter:
1. Partene kan komme fram til enighet under forhandlingene:
Et anbefalt forslag til ny tariffavtale blir da sendt ut til avstemning blant medlemmene av de vedtatt, begynner den nye avtalen å gjelde fra utløpet av den gamle. Blir forslaget forkastet, må partene forhandle videre, eller varsle plassoppsigelse slik at det blir mekling.

2. Hvis forhandlingene er gått til mekling, kan meklingsmannen fremsette forslag:
 Forslaget blir først behandlet av partene sentralt, som bestemmer om de vil anbefale forslaget
for medlemmene. Så går det ut til avstemning. Blir forslaget forkastet, blir det konflikt eller partene kan prøve ny mekling. Avstemningen foregår samlet i samordnede oppgjør. I forbundsvise oppgjør foretas separat avstemming for de enkelte overenskomster.

3. En frivillig eller tvungen lønnsnemnd kan gjøre vedtak om innholdet av tariffavtalen: 
Et slikt vedtak kan det ikke holdes avstemning om. Det er endelig og kan ikke overprøves.