HKs ledelse
HKs ledelse ved 2. nestleder Christopher Beckham, forbundsleder Trine Lise Sundnes og 1. nestleder Bjørn Mietinen.

Tariff 2018

HKs tariffpolitiske uttalelse

HKs representantskap vedtok den 19. januar 2018 tariffpolitisk uttalelse om prioriteringer ved årets tariffoppgjør. Sentralt i uttalelsen står utjevning av lønnsulikheter, videreutvikling av ansattes kompetanse og videreføring og forbedring av AFP-ordningen.

24. januar 2018

Med bakgrunn i de utfordringene vi står overfor, går HK inn for samordnet oppgjør der LO forhandler samlet for alle. Dette kombineres med forbundsvise tilpasninger.

HK tar nå med seg uttalelsen inn i diskusjonen på LOs representantskap 27. februar 2018, der de endelige prioriteringer og oppgjørsform vedtas.

Les hele HKs tariffpolitiske uttalelse her:

TARIFFPOLITISK UTTALELSE

Økonomiske rammer

Ledigheten har vært høy de siste årene, men er nå på vei ned. Et samlet prognosemiljø ser for seg at konjunkturbunnen er nådd. Norge er i startfasen av en økonomisk oppgang som er nokså bredt fundert i ulike bransjer og næringer. Norske arbeidstakere har moderert lønnsveksten i flere år og i 2016 ble det reallønnsnedgang. Dette har gitt bedrifter som konkurrerer på utenlandske markeder bedret konkurranseevne. Norske virksomheter rapporterer nå om økt tro på fremtiden. Det peker mot større handlingsrom i tariffoppgjøret i 2018.

Prioriteringer

I Europa ser man et voksende sjikt av fattige arbeidere. 1 av 10 arbeidstakere er i risikosonen for å havne i fattigdom, ifølge en fersk rapport fra EU-byrået Eurofound. I Tyskland, hvor ledigheten lenge har vært lav, har antallet fattige doblet seg siden 2004. Arbeidstakere med fleksible ansettelsesformer, som selvstendig næringsdrivende, deltidsansatte og midlertidig ansatte er særlig utsatte for å bli arbeidende fattige.

De nordiske landene har en lav andel arbeidende fattige. Det skyldes at vi ikke har tillatt lønnsnivået å falle for å skape flest mulig jobber.  Hovedregelen er et fast ansettelsesforhold og ei lønn å leve av. Den norske modellen innebærer små økonomiske forskjeller og et høyere lønnsnivå enn landene rundt oss.

Modellen stiller sterke krav til arbeidstakerne, som må være produktive for å forsvare det høye kostnadsnivået. Den fallende ledigheten vi har sett til nå, skyldes ikke først og fremst at sysselsettingen øker, men at flere som har vært lenge uten jobb har gitt opp å lete. Det norske samfunnet har en økende utfordring knyttet til inkludering. Det er særlig blant arbeidsføre menn at andelen sysselsatte faller. Det tyder på at en del mennesker ikke klarer å henge med på det sterke kravet til produktivitet som det norske arbeidslivet krever.

Det økte handlingsrommet i tariffoppgjøret må benyttes med omhu. Det er ikke gitt at utviklingen av tariffavtalene først og fremst skal komme i form av kroner og øre. Handel og Kontor (HK) har i tariffdebatten pekt på noen utfordringer som er særegne for tiden vi lever i.

Det må for det første skapes flere jobber. Mange norske arbeidsplasser står i fare for å bli erstattet av teknologi framover. Samtidig vil det oppstå nye oppgaver og jobber. Vi må ha en kompetansepolitikk som gjør bedriftene omstillingsdyktige med de arbeidstakerne de har, slik at vi unngår at bedriftene sier opp ansatte for å skaffe seg nødvendig kompetanse. Arbeidsgiverne og arbeidstakerne må sammen identifisere kompetansebehov og bedriftene må finansiere utdanning for de ansatte.

Det norske pensjonssystemet er tredelt, og både AFP og tjenestepensjon har vært prioriterte arbeidsområder for forbundet gjennom de siste årene. HK vil jobbe for at alle arbeidstakere skal få tjenestepensjon fra første krone, uavhengig av stillingsprosent, alder og tjenestetid. Dette er viktig for å løfte pensjonsnivået i privat sektor. Avtalefestet pensjon er imidlertid enda viktigere for det samlede pensjonsnivået. Dagens AFP-ordning er sårbar, og for mange arbeidstakere opplever å miste pensjonen på grunn av forhold som de ikke selv rår over. AFP-ordningen må videreføres og forbedres.

Lønnsulikhetene er økende i Norge, og det er derfor viktig å adresse relative lønnsforskjeller. For eksempel må alle som jobber på lager sikres samme minstelønnsnivå som sammenlignbare yrkesgrupper. På flere tariffområder er også garantiordningene viktige og de må videreføres og forbedres som lønnsutjevnende mekanismer.

Ufrivillig deltid er en fattigdomsfelle. Det er også et stort likestillingsproblem ettersom bruken av deltid er størst i næringer med mange kvinner. Ansatte som jobber deltid tar, i mindre grad enn heltidsansatte, del i kompetansehevingen på arbeidsplassen. De er også utsatte når det gjelder pensjon. 12-timersregelen i varehandelen er en særskilt utfordring fordi det blir mer lønnsomt å ansette arbeidstakere i korte deltidsstillinger.

Det er også viktig å sikre velferden med blant annet søn- og helligdager som fridager og rett til lønn under sykdom.

Oppgjørsform

Det er i alminnelighet antatt at samordnede oppgjør gir mest makt i forhandlingene. De er særlig godt egnet til å adressere problemstillinger av samfunnsmessig nasjonal interesse, og særlig der staten må bidra til løsning. Pensjonsreformen og innføring av ny AFP i privat sektor i 2008 er et eksempel på det siste.

På bakgrunn av de utfordringene vi står overfor, særlig når det gjelder AFP og tjenestepensjon, går HK inn for et samordnet oppgjør. Dette kombineres med forbundsvise tilpasninger.