Spørsmål og svar

Hva mener HK om åpningstider?

Utvidede åpningstider er et mer komplekst spørsmål enn mange innser. HK er opptatt av at dersom regjeringen iverksetter endringer må de først basere dette på gode analyser, innhenting av fakta og tett samarbeid med arbeidslivets parter i god trepartsånd. 

I HK vil vi presisere at HK fastholder at vi ønsker å beholde søndagen som en annerledes dag hvor samvær med familie og barn står i sentrum. Det er viktig for ansatte i næringa. Heller ikke de store aktørene i næringa ønsker frislipp. 

Vedlagt kan du laste ned informasjonsflak fra Handelens Samarbeidsutvalg (HSU) som er et partsutvalg bestående av HK, Virke og Coop. Informasjonsflaket påpeker de viktigste problemstillingene ved søndagsåpent som vi ønsker å belyse i arbeidet med et eventuelt nytt regelverk. Du kan også laste ned HSUs forslag til regjeringen om et mandat for partsutvalg, samt rapport om miljøkonsekvenser ved søndagsåpent.

I dag er ansatte ved utsalgssteder ikke omfattet av arbeidsmiljølovens vern i forbindelse med natt- og helgearbeid fordi dette ikke ble sikret da Bondevik-regjeringen i 2003 fjernet åpningstidsloven. Dette gjør at ansatte innen næringen ikke har det vernet andre ansatte har i arbeidsmiljøloven. Du finner linker til saker som belyser denne problemstillingen.

Her tar vi for oss de viktigste spørsmålene som har oppstått i kjølevannet av debatten:

Men jeg vil ha søndagen fortsatt helt stengt!
Søndagen i dag er ikke helt stengt, det er det mange i varehandelen som jobber på søndag. Siste tall vi har, viste 440 såkalte «Brustabuer», i tillegg kommer såkalte turiststeder og utsalg som selger planter og andre hageartikler.

Vi har en forpliktelse som fagforening i å sørge for at de får vern og medbestemmelse på lik linje med andre som jobber ubekvemt. Spørsmålet er hvordan man skal begrense dette og samtidig sikre de ansattes arbeidsvilkår og medbestemmelse. Vi mangler i dag de viktige verktøy som finnes ellers i arbeidslivet for å forhandle arbeidstid: vern i forbindelse med natt- og helgearbeid i arbeidsmiljøloven, og bedriftsdemokratiordninger.

HK kan for sin del ikke se at søndagsåpne butikker er noe unisont krav fra landets forbrukere. Faktisk jobber så mange som 14 prosent av de samme forbrukerne i handelen. Den er landets desidert største bransje i privat sektor. De fleste av de ansatte ønsker ikke å jobbe på søndagen.

• Arbeidsgiverorganisasjonen NHO Handel er imot.

• Butikksjefer vil ikke holde søndagsåpent, 7 av 10 seier nei; de vil verne om fritida, viser Ledernes måling.

• Dagligvarekjedene er lite lystne. Coop mener spørsmålet om søndagsåpent er drevet fram av politikere, ikke av kunder.

Fra før har folket sagt nei. 58 prosent sa nei til søndagsåpent i en måling presentert i Aftenposten 4. januar i år. Der ble det spurt om søndagsåpne matbutikker. I en måling presentert i Klassekampen 24. desember 2013 ble det spurt om søndagsåpne butikker generelt. Her sa 67 prosent nei. Tilsvarende undersøkelser med ulike problemstillinger viser alltid et nei-flertall. Den siste presentert i Bergensavisen i juni viste 80% motstand.

Fungerer ikke dagens regelverk godt nok, hvorfor endre det?
Dagens regelverk omgås ofte. Både i form av ”butikk i butikk”-løsninger m.m. Uteareal som tas i bruk for å gjøre ”bua” større. I tillegg opplever vi bransjeglidning der gartnerier selger både matvarer, og alt annet. Fylkene har ofte ulik praksis for hva som er turiststeder. HK har et pragmatisk forhold til dette og innser at her kan det være nødvendig med justeringer i regelverket. For HK er det viktig å være med i denne prosessen. Samtidig presiserer vi at dagens omfang av søndagshandel synes tilstrekkelig for kunder, kjøpmenn og ansatte.

Alternativet til et eventuelt dårlig regelverk er ikke ikke noe regelverk, men et godt regelverk. Det ligger ikke noe uvanlig i at regelverk gjennomgåes og oppjusteres ettersom tiden endrer seg. Hva som er viktig er at dette skjer etter kunnskapsinnhenting og i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Men hvis regelverket ikke fungerer, må myndighetene følge opp!
Vi har anmeldt en rekke virksomheter for brudd. Vår erfaring er at politiet prioriterer å bruke tiden på grov kriminalitet, heller enn å bruke tid på målebånd og sakene henlegges ofte. Vi har forståelse for at politiet har annet å gjøre, og mener dette er et forhold som må belyses i en eventuell faktainnhenting og utforming av nytt regelverk, om andre etater er bedre egnet til å håndheve regelverket.

Er ikke søndagsåpent en frivillig sak, ingen skal da tvinges til å jobbe søndag?
Konkurransesituasjonen i næringa er i dag slik at ingen vil gi fra seg markedsandeler. Derfor vil søndagsåpent i en kjede fremtvinge søndagsåpent i andre kjeder. I tillegg er leiekontrakter i kjøpesentre utformet slik at leietaker forplikter seg til å holde åpent den tiden senterledelsen bestemmer. Verken å jobbe eller å holde åpent blir dermed en frivillig sak hos kjøpmenn, så vel som hos ansatte. Også dette er noe vi mener bør belyses ved utforming av nytt regelverk. 

Er det ikke fint for studentene å tjene ekstra?
Et kjøpesenter kan ikke holdes åpent basert på studenter. Dette er en næring som krever god kompetanse. Næringa består av 370.000 ansatte. Så mange studenter finnes ikke. Dessuten er det viktig å huske det man kaller for overslagseffekt: Vektere, kollektivtransport, varetransport og renhold er noen yrksgrupper som i tillegg vil måtte jobbe. 

Hva slags andre arbeidstidsordninger kan man se for seg?
Vi kan nevne at i andre europeiske land er det for eksempel gjort begrensninger i antall timer man totalt sett kan holde åpent i løpet av en uke. Noen land har lovfestet at søndagsarbeid alltid skal være frivillig. I Danmark kan ikke leietakere i kjøpsentre pålegges av utleier å holde åpent. Vi finner også begrensninger på maks antall arbeidskvelder i uken og kompensasjonsordninger der mertid skal godtgjøres som overtid. Andre har allmengjort (lovfestet) åpningstider i tariffavtalen. På arbeidsgiversiden er det ulike meninger om Brustadbua og dagens reguleringer. Noen lever godt med dagens ordning, enkelte synes det er behov for andre type reguleringer og noen ønsker ingen regulering. Hva slags løsninger som skal gjelde i Norge blir bør avhenge av hva partene blir enige om, basert på innhenting av fakta og analyser.

Handelsnæringen, som teller 370.000 personer her i landet kan ikke uten videre vil godta at de skal miste en fridag dersom et flertall skulle trumfe gjennom saken i Stortinget. Hvis én bedrift åpner på søndagene, må de andre bedriftene henge på for å få nok omsetning. Det gjelder i det store kjedene, men vi minner også om at leietakere i kjøpesentrene er pålagt å følge sentrets åpningstider. Noen ”valgfrihet” om å holde åpent blir dermed ikke reell. Konkurransen kan føre til en butikkdød. Dette vil være forringede vilkår i den institusjonen som søndag er i Norge.

HK ser ikke noe behov for oppheve dagens lov helt, men ønsker en regulering som sikrer søndag som en fortsatt annerledes dag. Et fullt frislipp betyr ikke bare at matforretningen er åpne, men at alle butikker og kjøpesentre står fritt til å holde åpent.