Forhandlingsstart 6 mars

Handel og Kontor i Norge (HK) støtter vedtaket om tariffkrav og oppgjørsform fattet i LOs representantskap tirsdag 8. februar 2000. Kravene om 5. ferieuke, kjøpekraftforbedring for alle og finansiering av etter- og videreutdanningsreformen (EVU) er i tråd med de krav HK-medlemmene ønsker å få innfridd i forbindelse med årets hovedoppgjør. HK er særlig positive til at LO skal kreve en inntektsutvikling med vekt på likelønn, lavlønnsområder og for langtidsutdannede LO-medlemmer. Les hele uttalelsen i denne artikkelen. Det er avtalt å starte forhandlingene mellom NHO og LO mandag 6. mars kl. 10.00. Sekretariatet har oppnevnt forhandlingsutvalg, engere utvalg, rådgivere og sekretariat.

22. februar 2000

Handel og Kontor i Norge (HK) støtter vedtaket om tariffkrav og oppgjørsform fattet i LOs representantskap tirsdag 8. februar 2 000.

Kravene om 5. ferieuke, kjøpekraftforbedring for alle og finansiering av etter- og videreutdanningsreformen (EVU) er i tr&a ring;d med de krav HK-medlemmene ønsker å få innfridd i forbindelse med årets hovedoppgjør. HK er særlig posit ive til at LO skal kreve en inntektsutvikling med vekt på likel&osla sh;nn, lavlønnsområder og for langtidsutdannede LO-medlemmer. Les hele uttalelsen i denne artikkelen. Det er avtalt å starte forh andlingene mellom NHO og LO mandag 6. mars kl. 10.00. Sekretariatet har op pnevnt forhandlingsutvalg, engere utvalg, rådgivere og sekretariat.

Mer livskvalitet

Mer menneskelige arbeidstider er e t av grunnlagene for årets forhandlinger. Ved dette oppgjøret krever LO at arbeidet med å innføre den 5. ferieuka fullf&os lash;res (6 uker for de over 60 år) ved at arbeidstiden reduseres me d 30 timer per år med full lønnskompensasjon. Den enkelte arb eidstaker skal selv bestemme om arbeidstidsforkortelsen skal tas ut som sa mmenhengende fritid, fordeles over året eller spares opp som mer fri tid over to eller flere år. HK er trygge på at dette kravet ik ke vil gå på akkord med normalarbeidsdagen, og at lengre ferie og mer tid til hverandre vil gi mindre stress og økt trivsel. B&ar ing;de på og utenfor arbeidsplassen. Til sammen vil dette gi ø ;kt livskvalitet og mindre sykefravær.

Samordnet oppgj&os lash;r

HK mener det er viktig og nødvendig at LO st&ari ng;r samlet bak disse kravene i tariffoppgjøret 2000. Målsett ingene sikres best gjennom å utnytte fagbevegelsens samlede styrke, gjennom at oppgjøret i privat sektor gjennomføres som et sam ordnet oppgjør med forbundsvise tilpasninger. Angrepene fra arbeids giversiden mot normalarbeidsdagen og disses ønsker om mer liberale arbeidstidsordninger, som med deres resept vil svekke arbeidstakernes situ asjon, gjør det påkrevd at fagbevegelsen står samlet. H K er meget tilfreds med at det legges opp til forbundsvise tilpasninger f& oslash;r uravstemning finner sted. Det vil gi oss gode muligheter til &ari ng; gjøre tilpasninger innenfor de enkelte overenskomstområde ne etter medlemmenes særskilte ønsker og behov.

  ;Forhandlingsstart 6. mars

Det er avtalt å starte forhand lingene mellom NHO og LO mandag 6. mars kl. 10.00. Sekretariatet har oppne vnt forhandlingsutvalg, engere utvalg, rådgivere og sekretariat.

Sekretariatet har oppnevnt følgende forhandlingsutvalg: Yngve Hågensen, Jan Kr. Balstad, Gerd-Liv Valla, Bente N. Halvo rsen, Evy Buverud Pedersen, Liv Undheim, Per Gunnar Olsen, Rita Lekang, Ar nfinn Nilsen, Anders Kristoffersen, Kjell Bjørndalen, Jens Petter J ensen, Sture Arntzen, Olav Støylen, Jan Davidsen, Thorbjørn Dahl, Morten Øye, Turid Lilleheie, Per Østvold, Jens Hoel, M agnus Midtbø, Lars A. Myhre, Finn Erik Thoresen, Erik Bratvold, Hil degunn Brune og Morgan Andersen.Til engere utvalg er oppnevnt: Yngve Hågensen, Jan Kr. Balstad, Kjell Bjørndalen, Sture Arntzen, Anders Kristoffersen, Stein Reegård og Bjørn Kolby. Rådgivere: Stein Reegård, Eystein Gjelsvik, Bj ørn Kolby, Knut Bodding, Tor Andersen og Karin Enodd.Se kretariat: Kåre Myrvold, Ellen Stensrud, Øyvind T. Hansen , Erik Roth Nilsen, Magne Nedregård, Øyvind Hvattum, Trine K. Holden og Hanne A. Thun.

Ytterligere informasjoner om framdrift i nnen øvrige områder blir sent ut når dette er klart. Vi vil ellers vise til LOs hjemmeside (www.lo.no), HKs hjemmeside (www.hande logkontor.no) HKs servicetelefon 815 48 055 og HKs tekst TV: NRK1 Tekst TV side 823 og 825 som løpende vil bli oppdatert i tidsrommet rett f& oslash;r og under forhandlingene.

(Les hele vedtak under)

LOs representantskap vedtok enstemmig tirsdag 8. februar d.å. følgende hovedlinjer for hovedoppgjøret i 2000.

1.Hovedutfordring

Tariffoppgjøret i år 2000 gjennomføres i en situasjon der arbeidsledigheten i gjen øker etter seks år med vedvarende nedgang. Regjeringen a nslo i Nasjonalbudsjettet for 1999 en svak nedgang; det er imidlertid alle rede en øking.
For inneværende år 2000 anslå r regjeringen selv en øking på ca. 10 000 helt ledige og det tallfestes ytterligere øking i de etterfølgende år. Sa mtidig oppleves knapphet på visse typer arbeidskraft der arbeidsmark eds- og utdanningspolitikk har sviktet.

Utfordringen er nå ; på kort sikt å stoppe veksten i arbeidsledigheten, dernest & aring; gjenreise den fulle sysselsetting. En stor del av forverringen i ar beidsmarkedet må tilskrives svikten i oljeinvesteringene og en utfas ing av andre investeringer som måtte komme. Det må imidlertid være en felles utfordring for arbeidstakerorganisasjonene og de poli tiske myndigheter å snu denne utviklingen og ta nye skritt i retning av å gjenreise den fulle sysselsetting. Til det kreves en forsterkn ing av en innsats som har vist seg å gi gode resultater: et godt sam virke mellom en aktiv økonomisk politikk og en lønnsdannelse preget av fornuftig helhetstenking. Det gir bærekraft for sysselset tingen, men også det beste grunnlag for å ta ut arbeidstakerne s andel av verdiskapingen.

2.Inntektsutvikling og reformer

Tariffoppgjørenes kjerneoppgave er å sikre LO- medlemmenes andel av verdiskapingen i form av kjøpekraft og sosiale forbedringer og gi dette en god fordelingsprofil. Dette må skje p&a ring; en slik måte at fagbevegelsens hovedprioriteringer oppnå s uten å svekke grunnlaget for senere forbedringer. Prisstigningen f ra 1999 anslås av Det tekniske beregningsutvalg til 2 ¼ –2 ½ pst. Dette er i overkant av utviklingen hos våre handelspartnere. L& oslash;nnskostnadsutviklingen ute ligger i størrelsesorden 3-4 pst. Det nominelle spillerommet er begrenset, men gir rom for de reelle standa rdforbedringer fagbevegelsen prioriterer.

3. Etter- og vi dereutdanning
I inneværende tariffperiode er det tatt viktige skritt i reformer for etter- og videreutdanning. Mellomoppgj&osla sh;ret i 1999 og den politiske oppfølging fra Regjering og Storting har ført til at store deler av rammene for en etter- og viderereut danningsreform er lagt:
· Stortinget har vedtatt en ordning med individuell rett til utdanningspermisjon
· Statens Lånekasses regelverk blir endret for å tilpasses voksnes økonomiske situ asjon
· Regjeringen vil våren 2000 foreslå en rett for vo ksne til å ta videregående opplæring
· Arbeidet med utvikling av ordninger for dokumentasjon av realkompetanse er i gang
· De første midler til kompetanseutviklingsprogram er bevilget og regelverk for disponering av midlene er på plass
· Partene i de ulike avtaleområder har etablert sekretariat til å forberede gjennomføringen av reformen
Ved mellomoppgjøret k onstaterte partene at det ikke var mulig å avsette penger ved dette oppgjøret. Man la imidlertid til rette for å kunne avsette mi dler til dette formål ved tariffoppgjøret i år 2000. LO vil følge opp dette ved å kreve etablert betalingsordninger på bransjenivå.
LO krever også at Regjeringen følger opp sitt løfte om i samarbeid med partene å ut vikle en særskilt finansieringsordning av livsopphold for "Ny sjanse "
gruppen.
4.Arbeidstidsreformer
Mer men neskevennlige arbeidstider stod sentralt i LO-kongressens prioriteringer i 1997. Dette er fulgt opp gjennom de felles utredninger som er gjort med a rbeidsgiversiden i inneværende tariffperiode. Det er ett av grunnlag ene for årets forhandlinger. Målet er mer fritid samtidig som en forsvarer normalarbeidsdagen og bedre ivaretar de deltidsansattes inter esser. Reell valgfrihet for deltidsansatte sikres best når man til e nhver tid kan ha adgang til fulltidsjobb.
Ved dette oppgj&oslas h;ret krever LO at arbeidet med å innføre den 5. ferieuka ful lføres (6 uker for de over 60 år) ved at arbeidstiden reduser es med 30 timer per år med full lønnskompensasjon. Dette gjen nomføres ved at den enkelte arbeidstaker selv bestemmer om arbeidst idsforkortelsen skal tas ut som sammenhengende fritid, fordeles over &arin g;ret eller spares opp som mer fritid over to eller flere år.

5. Inntektsutvikling med vekt på likeønn, lavlønn sområder og langtidsutdanning

Tariffavtalene er fagb evegelsens redskap for å skape en mer rettferdig fordeling av l&osla sh;nnsutviklingen. Gjennom generelle tillegg har vi sikret en bra uttellin g for gjennomsnittet. Gjennom spesielle tillegg rettet mot lavlønte og kvinnedominerte grupper har en forsøkt å skape stø rre lønnsmessig likhet. I dette arbeidet møter fagbevegelsen motkrefter i form av: arbeidsgivermotstand, jobbenes varierende markedsma kt og lønnsevne, tradisjonelle holdninger til lønnsrelasjone r. Det innebærer at viktige utfordringer gjenstår: kvinners l& oslash;nn er gjennomgående lavere enn menns og i mange jobber b&arin g;de i privat og offentlig sektor er lønna uakseptabelt lav.

Også i offentlig sektor har maktforholdene i lønnsdannel sen gjort det vanskeligere å få gjennomslag for rettferdige pr ioriteringer. Lokal lønnsdannelse bl.a. gjennom tilsettinger og l&o slash;nnsplassering av nye stillinger særlig i kommunene har trukket i gal retning. Dertil gjenstår det fortsatt tunge samfunnsmessige m ekanismer som medfører at kvinner er underrepresentert i de deler a v økonomien og de jobber som har stor markedsmakt og lønnsev ne.

Ut fra dette vil L0 når det gjelder lønn prior itere:
· generell forbedring av kjøpekraften
· særs kilte tillegg til lavlønte
· likelønnsprofil og bedre u ttelling for langtidsutdannete L0-medlemmer særlig i kvinnedominerte områder

I tillegg til denne fordelingsprofilen må en legge føringer på det som skjer etter oppgjørene. Spesielt må likestillingsavtalene følges opp ved lokal l&osla sh;nnsdannelse, opplæring og avansement.

Spesielt i offe ntlig sektor må hensynet til likelønn ivaretas bedre ved tils etting og lønnsplassering av nye stillinger. Hensynet til de L0-med lemmer som har fått dårlig uttelling for lang utdanning m&arin g; generelt ivaretas, herunder fortsatt forbedring av studiefinansiering.

6. Mer rettferdig fordeling av inntektspolitikkens res ultater

For LOs medlemmer har utviklingen de siste 5-6 &ari ng;ra vært positiv både
fordi mange flere har fått arbeid og fordi den enkelte arbeidstaker har fått forbedringer i for m av økt kjøpekraft. Samtidig har vi sett at gamle skeivhete r i fordelingen videreføres gjennom sterke økonomiske og pol itiske mekanismer og at nye urimeligheter oppstår bl.a. som fø ;lge av høy inntjening i næringslivet. Regjeringen har lagt f ram Utjamningsmeldinga som bekrefter at nye skeivheter er under utvikling. En mer aktiv fordelingspolitikk er viktig både for å fremme r ettferdighet, men også for å sikre grunnlaget for og tilslutni ng til en fornuftig økonomisk- politisk innsats.

LO krev er mindre grådighet av ledere og eiere, at eventuelle overskudd i st ørre grad benyttes til investeringer som gir grunnlag for sysselset ting, og vil jobbe for mer rettferdig fordeling av de resultater som skape s. Virkemidlene er bl.a. egen organisasjonsmessig innsats og skattepolitik ken.

7. Kamp for rettferdig pensjon

Markedskref tene er i ferd med å gi økte skjevheter i fordelingen mellom yrkesaktive og pensjonistene og pensjonister imellom. Politisk tafatthet g ir større spillerom for markedsbasert forsikring som betyr forsterk et ulikhet.
Undergravingen av folketrygdens tilleggspensjoner og und erregulering av grunnbeløpet må stoppes og verdien av AFP-ord ningen forsvares.

Skjerpet konkurranse og omorganiseringer i gr enseflaten mellom privat og offentlig sektor setter samspillet mellom avta leområdene på nye prøver. Bedriftene synes i øke nde grad å bruke lønns- og arbeidsvilkår som virkemidde l i kampen om markedsandeler. I en slik situasjon blir pensjonsordninger s om ikke er tariffestet særlig utsatt for visse grupper. Som ledd i s itt arbeid med pensjon må L0 ta sikte på at pensjonsordninger blir regulert i avtale mellom partene. Det kreves at arbeidsgivere avst&ar ing;r fra å svekke pensjonsordninger som ledd i konkurransen om mark edsandeler.

8. Andre grupper og tariffområd er
En hovedhensikt med inntektspolitisk samarbeid med myndi ghetene er å sikre større stabilitet og planmessighet i &osla sh;konomien og unngå at markedskreftene skal dominere også p&a ring; dette området. Det gir mulighet for stabil vekst, økt s ysselsetting og mer rettferdig fordeling. Det forutsetter imidlertid bred oppslutning om en slik innsats. L0 kan ikke alene sikre kollektiv fornuft hvis andre grupper og enkeltpersoner er de som høster fruktene av f elles anstrengelser. Det vil stride mot rettferdigheten og det vil undergr ave muligheten for at Norge kan fortsette med en gunstig utvikling der en kontrollert pris- og lønnsutvikling kan oppnås uten å g å veien om lav vekst og høy ledighet, slik vi ser i mange and re land.
Dette innebærer at andre avtaleområder m&a ring; innpasses i det helhetlige opplegget og ikke bryte med dette slik vi har sett bank- og forsikringsbransjen gjøre og høyere funks jonærer i NHO-området. Det er avgjørende for det inntek tspolitiske samarbeidet at alle arbeidstakerorganisasjoner tar samme ansva r. LO forutsetter at myndigheter og arbeidsgivere ikke bidrar til ulik beh andling av avtaleområdene i forhold til dette.

9.K rav til den økonomiske politikken
Hovedmålet f or L0s medvirkning i inntektspolitikken er å gjenreise den fulle sys selsetting. Da må det samtidig kreves at sysselsettingsmålet s etter preg på alle deler av den økonomiske politikken. Statsb udsjettet må brukes aktivt for å fremme stabil vekst i produks jon og sysselsetting. Rente- og valutapolitikken ("pengepolitikk") må ; understøtte dette dels ved vekstfremmende rentesetting, dels ved at rammebetingelsen for lønnsdannelsen er stabil valutakurs. Kraven e om ensidig fokus på lav inflasjon, særlig fra finansmilj&osl ash;ene, må avvises som et brudd på den norske samarbeidsmodel len i den økonomiske styringen.
En slagkraftig arbeidsm arkedsetat med omfattende tiltaksinnsats er et nødvendig varig inns lag i en politikk for full sysselsetting. Særlig i nedgangstider- ge nerelt eller for enkeltdeler av økonomien- må det skje en m&a ring;lrettet opptrapping av innsatsen. Situasjonen i verkstedindustrien er et aktuelt eksempel på hva som kreves både med tanke på næringens fremtid, men også for å ruste virksomheter og arbeidstakere for nødvendige omstillinger. L0 forutsetter en n&osl ash;ye oppfølging av dette område og overfor særlig uts atte grupper, som innvandrere og eldre, i et omskiftelig arbeidsmarked. Re vidert nasjonalbudsjett i mai er anledningen for myndighetenes oppfø ;lging av alle viktige sider av den økonomiske politikken og som L0 vil følge nøye.
10. Oppgjørsform
De foranstående forutsetninger og målsettinger sik res best gjennom en utnyttelse av fagbevegelsens samlede styrke. Dette til sier at oppgjørene i privat sektor gjennomføres som et samor dnet oppgjør og med forbundsvise tilpasninger. Det forutsettes at r esultatene videreføres i oppgjørene for andre områder der LO er part.
11. Forhandlingsfullmakt
Rep resentantskapet gir sekretariatet fullmakt til å utforme de endelige kravene, herunder avtaleperiode og justeringsklausuler. Forhandlingsresul tatet godkjennes gjennom uravstemning i samsvar med oppgjørsformen.

Aktuelle lenker [Web] www.lo.no/tariff2000 Full skjerm