Regler om permitteringer

I reiselivsbransjen varsles det om omfattende permitteringer. Handel og Kontor går her gjennom reglene som gjelder ved bruk av permitteringer. Og husk at det skal være saklig grunn for å iverksette permitteringer.

25. mars 2003

-Reisebyråledere som sender ut permitteringsvarsler til sine ansatte, må legge frem dokumentasjon om at tiltakene er nødvendige, sier HK-tillitsvalgt og leder av Reisebyråpersonalets forening (RBPF) Nina Pettersson-Fox til nettsida boarding.no

-Det er ingen grunn til å spre panikk blant de ansatte, slik situasjon er i dag, sier Pettersson-Fox videre og minner om at det ikke er i Norge det er krig.

Informasjon før permittering
I Hovedavtalene mellom LO og NHO (§8) og HSH (§12) er det slått fast hvordan permitteringen skal gjennomføres. LO og NHO legger vekt på informasjon, samarbeid og medbestemmelse på arbeidsplassen. Bedriften skal ta opp spørsmål med de tillitsvalgte som berører viktige sider ved bedriftens stilling og utvikling. Det gjelder for eksempel planer om utvidelse, innskrenkninger eller omlegging av virksomheten. Permitteringer er dermed en del av regelverket som både arbeidsgiver og arbeidstaker har skrevet under på. Den tillitsvalgtes rolle vil derfor være spesielt viktig i en situasjon med permitteringer, og Hovedavtalen skal følges her som i alle andre tilfeller.

Er permittering egentlig tillatt?
Etter Hovedavtalen har en bedrift rett til å permittere alle eller en del av de ansatte når saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften. Saklig grunn må kunne dokumenteres og kan for eksempel være:

  • mangel på arbeidsoppdrag ved bedriften
  • plutselig reduksjon av salg av varer eller tjenester
  • uforutsette hendinger
  • streik eller lockout som gjør det umulig for arbeidstakere som er i konflikt, å utføre arbeidet sitt.

På boarding.no gjør Pettersson-Fox det klart at hun mener permitteringene som nå varsles er ganske overilt: -Det foreligger i dag ingen dokumentasjon som tilsier at det er nødvendig å permittere ansatte som et resultat av krigen som pågår i Irak, sier hun og legger til at det er alt for tidlig å sende ut slike signaler til de ansatte. Hun mener at dette er noe som må vurderes over tid, og man vil trolig ikke merke noen særlig nedgang før tidligst om en måneds tid.

-Dette så vi også etter den 11. september, da gikk det over en måned før vi så noen betydelig nedgang i trafikken, sier Pettersson-Fox.

Hva skjer egentlig når man blir permittert?
Å bli permittert er ikke det samme som å bli oppsagt. Som permittert er du fortsatt ansatt ved bedriften. Ved permittering blir du midlertidig helt eller delvis løst fra plikten til å arbeide. Når permitteringstiden er over, er alt som før. Du har rett til å få igjen jobben din hvis du ønsker det. Bedriften kan kreve at du begynner igjen, hvis den ønsker det.

Når skal man varsles?
De ansatte har som hovedregel krav på 14 dagers skriftlig varsel ved permittering. Hvis bedriften gjennomfører permitteringen uten tilstrekkelig varsel, har du krav på vanlig lønn til utløpet av varselfristen.

  • Før det blir gitt varsel om permittering må bedriften konferere med de tillitsvalgte. Det skal settes opp protokoll fra dette.
  • Varselet skal opplyse hvor lang tid det er sannsynlig at permitteringen vil vare.
  • Som hovedregel skal ansiennitetsprinsippet gjelde.
  • Ved permittering i forbindelse med arbeidskonflikt, skal det stå i varselet hvilke arbeidstakere varselet gjelder.
  • Alle som blir permittert har krav på skriftlig bevis fra bedriften.
  • Hvis du blir sagt opp i permitteringstiden, har du krav på vanlig oppsigelsestid med vanlig lønn.
  • Når permitteringstiden er over, vil det være naturlig å kreve at bedriften tar inn folk igjen etter de samme reglene som de ble permittert etter. Hvis noe annet skjer, må bedriften konferere med de tillitsvalgte. Det skal settes opp protokoll fra dette. Spesielt på grunn av slike regler er det viktig at man sørger for at de tillitsvalgtes funksjon og oppgaver blir ivaretatt i en permitteringssituasjon.

Lov om lønnsplikt ved permittering
Reglene om lønn finner du i Lov om lønnsplikt under permisjon (se link nederst).Ved hel permittering plikter arbeidsgiver å betale full lønn i 3 arbeidsdager. Ved delvis permittering er arbeidsgiverperioden lenger, og utbetalingen reduseres tilsvarende. Reglene finner du i § 3 i loven.

Merk at siden Hovedavtalen gir 14 dagers varslingsfrist vil lønnsplikten strekke seg lenger enn lovens 3 dagers ”minsteregel” i bedrifter bundet av tariffavtale.

Når arbeidsgiverperioden er over, har du krav på dagpenger fra folketrygden på linje med andre arbeidsløse. Det er en forutsetning at du er minst 40% permittert, og reduksjonen regnes i hele dager. Dette innebærer at du må være permittert i minst 2 hele dager hvis du har 5 dagers arbeidsuke.

Hva betaler forbundet?
Handel og Kontor i Norge har en egen stønadsordning for personer som uforskyldt blir arbeidsledige. De fem karensdagene uten lønn som det offentlige benytter seg av ved ledighet, dekker forbundet med 60% lønn. Du må bruke eget skjema for å søke dette. Skjemaet finner du her: http://www.handelogkontor.no/?id=2639  

Lengre permitteringer
Dersom bedriften vil permittere ut over 6 måneder, må de tillitsvalgte og bedriften være enige om det fortsatt foreligger saklig grunn. Permitteringer foretas etter ansiennitet, med mindre bedriften har en saklig grunn til å fravike ansienniteten.

(Aktuelle linker i høyre marg.)