Handel og Kontors kommentarer til høringsnotat fra Kulturdepartementet lov om tilsyn med erverv i dagspresse og kringkasting

09. februar 2004

HK har behandlet Kulturdepartementets notat og utkast til ny medieeierskapslov i forbundets bransjeråd HK media, som bl.a. har til oppgave å gi råd i bransje- og næringsmessige spørsmål, og forbundets virksomhetsavdeling og arbeidsutvalget.

Mediene har i takt med økt privat eierkonsentrasjon fått stadig mer tydelige kommersielle formål. Allmennopplysning, ordskifte og mangfold erstattes av overflod av uvesentlig informasjon og ensretting av innhold og uttrykk. Norsk presse eies i dag i hovedsak av tre multinasjonale norskeide konsern. De har også betydelige eierandeler i etermedia. To av dem er rent kommersielle, det tredje (A-pressen) har en viss folkelig eierandel. På lengre sikt vil økt folkelig eller demokratisk kontrollert eierskap av medier være det som best kan begrense markedsinteressenes dominerende innflytelse på opinionsdanning. HK finner det uriktig å sette eierbegrensninger i lovs form for slike eierskap. Derimot er en lov som bl.a. fastsetter grenser for private profittmotiverte konserners/bedrifters andel av mediemarkedet, et virkemiddel som kan begrense ytterligere kommersialisering.

Eierbegrensninger i aviser og multimedier
Departementets forslag til økning av nasjonal eierskapsgrense for aviser vil ikke begrense, men føre til ytterligere monopolisering og ensretting. Forslaget er skreddersydd for Schibsted-gruppens behov for negativ kontroll i ledende regionaviser og ytterligere overtakelse av lokalaviser. En slik utvidelse vil gi større utveksling/overføring av redaksjonelt stoff og mer annonsesamkjøring. Det medfører tap av arbeidsplasser. Og forslaget stimulerer en sammenslåing av Orkla Media og A-pressen eller det ene konsernets oppkjøp av det andre. Med andre ord er det nærliggende å tenke seg to istedenfor dagens tre store mediekonsern. Økt eierandel vil også påkalle interesse fra store multinasjonale mediekonsernes for oppkjøp.

Dagens lovverk begrenser eierskapet til 33 %. For å demokratisere media bør grensa for privat, kommersielt eierskap settes lavere, mens demokratisk kontrollerte eller folkelig eide mediebedrifter bør unntas. Uansett er forbundet mot økning av eiergrensa til 40 %, tvert imot bør grensa senkes. I dagens politiske situasjon synes det uoppnåelig, og forbundet har derfor inntatt standpunktet om opprettholdelse av grensa på nåværende 33 %.

Forbundet støtter videre departementets forslag til tilsvarende eierbegrensning for aviser på regionalt nivå. Vi støtter også forslaget til terskelbegrensning i multimedieeierskap.

Andre forhold
HK ser ingen saklig grunn til ikke å la loven omfatte privat eierskap til alle typer medier, også periodisk presse og forlag. Og med utviklingen av multimediakonsern (eks. Schibsted) og mediehus, bør det også settes begrensninger for krysseierskap til disse mediene på samme måte som departementet foreslår i forhold til presse og tv/radio. Et nytt utredningsarbeid og ny høringsrunde må skje før departementet legger fram lovproposisjon.

Derimot er forbundet ikke for en eierbegrensning for etermedia som kan ramme NRK så lenge den er statlig altså i prinsippet underlagt demokratisk kontroll, i hovedsak lisensfinansiert, og har allmennopplysning som en sentral formidlingsoppgave. En forutsetning for særbehandling av NRK må være at institusjonen avvikler den sponsorreklamen som er innført. Først dersom det markedsliberalistiske stortingsflertallet går til det skritt å privatisere NRK, med kommersialisering til følge, vil det være formålstjenlig å omfatte selskapet av et regelverk som i medieeierskaploven.