FB-kampanje Midlertidighet Unge Bilde

Endringer i arbeidsmiljøloven:

Slik rammes unge av mer midlertidighet

Regjeringen vil øke adgangen til å ansette midlertidig, og påstår at dette vil føre til flere folk i arbeid. Sammen med lengre arbeidsdager og mer overtid vil forslaget spesielt ramme de unge.

05. desember 2014

Lovforslaget gir arbeidsgiver rett til fritt å velge om det skal ansettes fast eller midlertidig, uavhengig av om oppgavene som skal gjøres er av fast eller midlertidig art. Forslaget bryter med prinsippet om at faste ansettelser skal være hovedregelen, uansett hvor hardnakket regjeringen hevder det motsatte.

Å skyve de unge foran seg for å rettferdiggjøre at arbeidsgiver fritt skal kunne velge å ansette fast eller midlertidig er kynisk, og fører ikke til flere jobber. Et frislipp vil snarere bety flere i midlertidige ansettelser på bekostning av faste stillinger. Dette er realiteter regjeringen bør være ærlig overfor velgerne på.

Det er ikke lett å lese ut av lovforslaget at fast ansettelse skal være hovedregelen. Heller ikke at de unge får mer frihet gjennom å avtale lengre daglig arbeidstid. Er du midlertidig ansatt og får spørsmål om doble vakter, forlenget daglig arbeidstid og mer overtid, hvor valgfritt er det da å si ja eller nei takk i møte med en arbeidsgiver som når som helst kan avslutte din ansettelse uten saklig grunn?

Å hevde at de foreslåtte endringene vil gi et trygt, fleksibelt og familievennlig arbeidsliv, er bevisst villedende.

Endringene vil gi mer makt til arbeidsgiver på bekostning av arbeidstakerne. Din mulighet til å påvirke egen arbeidshverdag vil forsvinne. Du som arbeidstaker vil gå tapende ut ved dårligere vern i arbeidsmiljøloven, samtidig som arbeidsgiverne får styrket styringsrett om lovforslagene blir gjennomført.

Unge vil særlig bli rammet dersom regjeringens lovforslag blir vedtatt:

  • For mange unge kan vikariater og midlertidige stillinger være veien inn til arbeidslivet. Men dersom arbeidsgiverne samtidig ansetter færre i faste stillinger enn i dag, slik andre lands erfaringer tilsier, formørkes utsikten for å komme seg videre fra midlertidighet.
  • Økonomisk vil ansiennitet og grunnlag for dagpenger bli redusert for den enkelte. Tapt deltakelse i arbeidslivet vil i tillegg bety økt press på velferdsordningene og mindre til fellesskapet.
  • Tryggheten for å kunne utvikle seg som menneske og arbeidstaker, vil bli erstattet med uforutsigbarhet og opplevelsen av ikke å være en del av jobbfellesskapet. Skjer dette over lang tid vil det også tære på selvfølelsen og den personlige utviklingen.