Repskapsmøte 20200117
Fra HKs representantskapsmøte januar 2020, her ved HKs ledelse og politiske rådgiver. Foto: Erlend Angelo, HK-Nytt.

HKs tariffpolitiske uttalelse 2020-2022

HKs representantskap vedtok den 17. januar 2020 tariffpolitisk uttalelse foran kommende lønnsoppgjør. HK vil blant annet kjempe for lønnsvekst og pensjon for de lavest lønte, en rettferdig velferdsstat, kompetanseutvikling og klimatiltak.

Les hele HKs tariffpolitiske uttalelse her:

I mange år har lønnsveksten vært moderat og mange har opplevd at reallønna har stått stille eller falt.  Sentrale tillegg og treffsikre lavlønnstillegg, sammen med HKs garantiordninger, har imidlertid gitt en villet økning av lønn til lavlønte på bekostning av de med middels og høy lønn i bedrifter med tariffavtale. I Virke og SAMFO har HK prioritert høyeste trinn i garantilønnssystemet, og også i NHO har vi sørget for å heve minstelønnssatsene etter oppgjøret.

Vi står ved innledningen til et avgjørende tiår. Måten vi utnytter jordas ressurser på må endres dramatisk. Konsumnivået i Norge er høyt, og må vris i en mer bærekraftig retning. Bedriftseierne må ta ansvar og redusere klimagassutslippene. Det er avgjørende at vi får til en omstilling til grønn økonomi uten at arbeidsplassene går tapt eller flytter til land med mindre strenge klima- og miljøkrav.

Landsmøtet 2016 vedtok at vi skulle bruke medbestemmelsesretten og tariffavtalene som verktøy for å nå klimapolitiske mål. Paris-avtalens mål kan bare nås dersom verdens land lever opp til forpliktelsene de selv har vedtatt. Skal klimapolitikken få gjennomslag, er det helt avgjørende at omstillingene oppleves som rettferdige og byrdene deles av alle. Lykkes vi ikke med dette, vil nødvendige tiltak bli møtt med folkeaksjoner og protester. Derfor er HKs prioritering av reallønnsøkning for lave og alminnelige inntekter viktig både i et klima og fordelingsperspektiv. Vi omstiller oss best sammen.

HKs tillitsvalgte har også  tatt til orde for bedre velferdsordninger, rett til kompetanseutvikling, reelle lokale forhandlinger, bedre arbeidstidsordninger og fjerning av 12-timers regelen.

Statistisk sentralbyrå ser, i sine makroøkonomiske prognoser, for seg at den svake økonomiske oppgangen vi er inne i snur i løpet av kort tid. Ledigheten er ved utgangen av 2019 på 3,9 prosent, men sysselsettingsnivået er lavt i forhold til befolkningen i arbeidsfør alder. I våre områder er det en stor andel arbeidstakere som jobber deltid. Videre ser vi en vridning mot at flere jobber i små stillinger. Det bidrar til at mange av våre medlemmer må ha flere stillinger for å få hverdagen til å gå rundt økonomisk, og det er derfor viktig at vi styrker deres rett til å arbeide hele dager. Med begrunnelse i arbeidslinjen har regjeringen redusert inntektsnivået for mange som faller utenfor arbeidsmarkedet. Kampen mot utenforskap kunne vært fulgt opp langt bedre ved å heve lønnsnivået framfor å gjøre ytelsene dårligere for de som faller utenfor. HK vil kjempe for økt lønn og pensjon for de lavest lønte og  en rettferdig velferdsstat. Det må etableres forpliktende prosesser mellom partene for å bekjempe lave stillingsbrøker.

Tjenestesektoren, og særlig varehandelen er i kraftig omstilling og vil trolig endres mye framover. SAMFO-bedriftenes overgang til Virke må håndteres slik at medlemsrettigheter ikke forringes. Digitaliseringen erstatter personell i mange næringer, men kampen for full sysselsetting vinnes ikke med motstand mot automatisering og digitalisering. Nøkkelen er kompetanseutvikling i virksomhetene hvor de forplikter seg til å opprette et utdanningsfond hvor rett til individuell tilrettelagt kompetanseutvikling ivaretas.

Det er en sterk økning i netthandelen og handelslekkasjen mot Sverige er rekordhøy. Det er lite lønnsomhet i flere bransjer, spesielt i bensinstasjoner og i små butikker. Det er derfor en krevende og svært viktig oppgave for HK å sikre lønnsvekst. Hele organisasjonens styrke må tas i bruk.

Som samfunn skal vi fortsette å kjøpe varer og tjenester, men vi må resirkulere varer og unngå å ta ikke- fornybare ressurser ut fra naturen. Overgangen fra nytt til brukt vil gi opphav til nye tjenester og nye forretningsmodeller. Dette gir også nye muligheter for våre medlemmer. Et eksempel på det er IKEAs satsing på kjøp og salg av brukte IKEA-varer. IKEAs satsing har tiltrukket seg nye kundegrupper og det planlegges at alle varehusene skal ha egne gjenbruksutsalg. Det nye arbeidslivet innebærer samtidig at vi jobber på nye måter.

Krona har svekket seg gjennom 3. kvartal i år og energiprisene er på vei nedover. Inflasjonen er nå på 1,6 prosent. Teknisk beregningsutvalg kommer med anslag for inflasjonen som partene skal legge til grunn i februar. HK forventer at lønnsveksten holder tritt med prisveksten og at de lavtlønte i særdeleshet sikres reallønnsvekst gjennom det sentrale oppgjøret.

Sett over en lengre periode er det en tendens til at lønnsulikhetene øker, og det skyldes først og fremst utviklingen utenfor det organiserte arbeidslivet. Økt ulikhet er den største hindringen for en god utvikling. Derfor er det viktig at lederne og andre høytlønte ikke bryter med lønnsveksten som oppgjørene legger opp til, men heller tar et særskilt ansvar for moderasjon.

Oppgjøret i 2020 bør være et forbundsvist oppgjør.