Forbundsleder Christopher Beckham
Forbundsleder Christopher Beckham.

Tariff 2022

Tariffpolitisk uttalelse

Her er vår mening om tariffoppgjøret 2022.

19. januar 2022

Tariffpolitisk uttalelse 2022

Pandemien har forsterket de økonomiske forskjellene mellom de som har en trygg jobb å gå til og grupper som er utsatte på arbeidsmarkedet. Ulikhetene i Norge øker, og samtidig viser en ny og mye omtalt rapport fra SSB at den faktiske ulikheten er 36 prosent høyere enn det som fremkommer i offisiell statistikk.

Omikron-utbruddet førte til nye inngripende tiltak før jul, og usikkerheten knyttet til norsk økonomi og arbeidsplasser er igjen stor. Dette viser at pandemien ikke er over. Idretts- og kulturlivet er, sammen med hoteller, restauranter og reiseliv, hardt rammet. I tidligere runder har dette gitt seg utslag i permitteringer og oppsigelser. LO har lenge kjempet for lønnsstøtteordninger som gir bedriftene mulighet til å holde sine ansatte i jobb, til tross for stor omsetningssvikt. Det er nå innført.

I sine prognoser for norsk økonomi, anslår SSB at tiltakene trolig vil være midlertidig, og at de nye smitteverntiltakene i mindre grad demper den økonomiske aktiviteten. SSB legger til grunn at aktiviteten tar seg opp i 2022, særlig i de næringene som er hardest rammet av smitteverntiltakene. Ledigheten er ved utgangen av 2021 på 3,6 prosent, noe som er lavere enn gjennomsnittet for årene 2000-2019. Generelt er det mange næringer som har høy lønnsevne og opplever knapphet på arbeidskraft.

Som følge av blant annet høye energipriser anslås prisveksten i 2021 til 3,4 prosent. Partene la til grunn en prisvekst på 2,8 prosent i lønnsoppgjøret, og med en anslått lønnsvekst på 2,7 prosent ga dette en reallønnsnedgang. Deretter ligger det an til en prisvekst i samfunnet som er høyere enn forventet, noe som vil føre til ytterligere reallønnsnedgang for mange.

Med de høye strømprisene har folk flest fått dårligere råd. Regjeringen har lagt på bordet flere strømpakker som vil ta ned kostnadene, særlig for spesielt hardt rammede, men det er ikke tilstrekkelig til å kompensere husholdningenes store ekstrautgifter til strøm.

Ansatte som kan utføre arbeidet hjemmefra, er igjen sendt hjem som smitteverntiltak. Dette rammer våre medlemmer i administrative yrker. Arbeidsgivere skal legge til rette for fjernarbeid og for våre medlemmer er det viktigst at slike ordninger er frivillig. Det er dessuten opplagt at arbeidstakerne må kompenseres for økte kostnader som følge av hjemmekontor. Et forsiktig anslag på den økte kostnaden, som følge av at ansatte jobber hjemme, er 1000 kroner i måneden med dagens energipriser. I tillegg kommer andre kostnader knyttet til kontor og teknisk utstyr, som arbeidstakerne også må kompenseres for.

AFP er en livsvarig pensjonsordning med utbetaling for all lønn (opp til 7,1 G). Ordningen er svært verdifull for arbeidstakerne og svært billig for arbeidsgiverne. Men rett til AFP er knyttet opp mot to vilkår; for det første at man må være i arbeid i AFP-bedrift i minst sju av siste ni år før fylte 62 år og for det andre at man er ansatt og reell arbeidstaker i AFP-tilsluttet virksomhet sammenhengende de siste tre år før uttak.

Dermed skal det lite til for at eldre arbeidstakere som mister jobben på grunn av oppsigelser eller sykdom, også mister retten til AFP. Det er derfor viktig og naturlig at også uføre sikres sin opptjente AFP.

Slik situasjonen er nå, er ordningen usikker. Framover anslås det at nesten 20 prosent av alle som er ansatt i en tariffbundet bedrift ved 53 år, ikke vil fylle kriteriene for uttak den dagen de søker om AFP. Dermed risikerer en betydelig andel av LOs medlemmer å gå glipp av en samlet utbetaling på opp mot 1,5 millioner kroner, på grunn av forhold de ikke selv rår over.
Partene er nå enige om en ny modell som det kan forhandles om. Den nye ordningen tetter hullene fra første dag. Ordningen bygger på opptjening i alle år i tariffbundne bedrifter og utbetalingen knyttes til lønn i bedrifter med tariffavtale. Dette gir en tettere kopling mellom innbetaling til AFP fra bedriftenes side og utbetalt AFP for våre medlemmer. Dermed vil langt flere få AFP og sammen med folketrygd og innskuddspensjon er vi et stort skritt nærmere LOs mål om at pensjon skal tilsvare 2/3 av lønn. Partene må arbeide for en kortere opptjeningstid i den nye AFP-ordningen. Forslaget som nå ligger på bordet vil ellers innebære en kraftig avkortning av AFP-utbetalingene for den enkelte.

En slik ny AFP-ordning vil være med på å styrke det organiserte arbeidslivet. Dette vil være viktig for å få opp organisasjonsgraden i privat sektor.

Det er avgjørende at LO fellesskapet prioriterer å få på plass en forbedret AFP-ordning i inneværende stortingsperiode hvor vi har et stortingsflertall som ser viktigheten av at arbeidsfolk har en solid og rettferdig ordning.
Samtidig vet vi at samfunnet står overfor store omstillinger og usikkerhet som følge av det grønne skiftet, økt digitalisering og globalisering av arbeidslivet. Vi vet ikke hvem som rammes av arbeidsløshet og omstillinger framover. LO må være valget for morgendagens arbeidstakere.

Omstillingene i arbeidslivet øker behovet for kompetanseheving. Alle arbeidstakere i tariffregulerte jobber skal i tide gis reell mulighet til å gjennomføre kompetanseheving som også bedriften har behov for. Det er særlig behov for å styrke mulighetene for livslang læring i yrkesfaglige deler av arbeidslivet. Det er samtidig avgjørende at lavtlønte ikke må bruke sin lønnsvekst på kompetanseheving.

Rettferdig fordeling av kompetanse gir sysselsetting og oppslutning om det grønne skiftet. Tariffavtalene bør derfor også regulere at partene stiller med representanter med særskilt ansvar for bærekraft og oppfølging av rett kompetanse i bedriften. En forutsetning for livslang læring og kompetanseheving er at ansatte jobber i faste og hele stillinger. Det har vist seg særlig utfordrende å forene små stillingsbrøker med nødvendig kompetansepåfyll. Derfor henger retten til hele stillinger tett sammen med bærekraft, lærekraft og livsvarig og kjønnsnøytral pensjon.

Fagbevegelsens mål er rettferdig økonomisk vekst og like muligheter for alle. Men det må skje uten at jordas ressurser utarmes. En ILO-rapport fra 2011 viser at om lag 80 prosent av alle klimagassutslipp kommer fra en arbeidsprosess. Klima- og miljøpolitikk vil derfor påvirke måten vi jobber på dramatisk, uavhengig av bransje og yrke.
Samtidig viser flere rapporter at overgangen til et mer sirkulært samfunn vil gi flere jobber og mer verdiskaping. Men vi vet ikke hvilke bedrifter og arbeidsplasser som klarer å omstille seg. Å rigge forretningsmodeller for fremtiden er et konkurransefortrinn i dag, men blir et krav i morgen. Store omstillinger skal skje på kort tid og vi vet at arbeidstakere har ulike forutsetninger. Det grønne skiftet kan gjøre det enda vanskeligere å bevare et godt og rettferdig samfunn. Derfor må partene i arbeidslivet både bidra til grønn omstilling på arbeidsplassene og sikre at omstillingene skjer på en rettferdig måte. Fagbevegelsens arbeid for å redusere økonomiske forskjeller må leve side om side med arbeidet for å redusere klima- og miljøpåvirkningen på arbeidsplassene, i tråd med FNs bærekraftsmål.

Det organiserte arbeidslivet er også en forutsetning for å ivareta lønnsnivået for ansatte med lav og middels lønn. Årets hovedoppgjør må gi økt reallønn, både gjennom økte og treffsikre lavlønnstillegg og økte generelle tillegg.
Forbundsvise oppgjør er normalt best egnet til å håndtere forbundsspesifikke problemstillinger. Det kan for eksempel være å prioritere full lønn under sykdom, som HKs medlemmer er opptatte av. Forbundsvise oppgjør vil også legge forholdene til rette for å demme opp for tariffhopping.

Samordnede oppgjør er bedre for å adressere problemstillinger av samfunnsmessig interesse på tvers av overenskomster. En varig endring av AFP-ordningen, der staten tar deler av regningen i lønnsoppgjøret og legger til rette på andre måter, krever et samordnet oppgjør der LO står samlet i lønnsoppgjøret.

På bakgrunn av de utfordringene vi står overfor, går Handel og Kontor i Norge inn for forbundsvist oppgjør i 2022. Ny AFP-ordning må imidlertid avtales i inneværende stortingsperiode.